»Svakere fundert er udødelighetsteorien. Ifølge den lever Andebys innbyggere evig og har derfor ikke behov for å formere seg. Tvert imot er det under slike omstendigheter hensynsfullt av dem å holde seg på matta seksuelt, under hensyntagen til overbefolknings­spøkelset og sådant mere. Teorien begrunnes med at de forskjellige figurene ikke har vist særlige tegn til å eldes (...). Teorien slår imidlertid sprekker når man tar i betraktning alle beretninger om figurenes barndom og ungdom, særlig onkel Skrues, og dødsfall forekommer jo en sjelden gang. (...) Og at den samme Skrue har kontinuerlige bekymringer med å skaffe seg dyktige arvinger, må jo bety at han iallfall selv regner med å dø en gang. Andebys beboere er uten tvill usedvanlig harde og seiglivede, men å anta at de er udødelige er å gå langt ut over det kildene gir grunnlag for.